testis, testo og sbhg: del2

Dette innlegget blir ren informasjon basert på hva jeg har lært om testosteronbehandling. Mye av denne informasjonen fikk jeg i møtet med sexologen og påfølgende møte med fastlege. Tanken bak er at du skal finne ut nok til å vite hvilke spørsmål du skal stille legen din. Om jeg skulle skrive noe som er direkte feil, så setter jeg pris på om du retter på meg. Vær kritisk og ta det som en venn gir deg råd og ikke som informasjon fra en fagperson. Jeg er ikke lege. Og du.. les pakningsvedlegget på eventuelle medisiner du får utskrevet.

Testosteron er som nevnt tidligere et drivstoff i kroppen til en mann. Det påvirker det meste fra seksuell funksjon, konsentrasjon, energinivå og tilogmed kjønnsspesifikke trekk (som f.eks skjeggvekst). Om du har lest tidligere innlegg, så vet du og at det ikke er små endringer det er snakk om. Mer enn 90% av testosteronen dannes i testiklene og produksjonen av dette reguleres av hypofysen.

En måler testosteron ved hjelp av en blodprøve. Det finnes flere begreper man bruker her. Kommer litt innpå de etterhvert. Det viktige er at normale laboratorium måler det man kaller totalt testosteron-nivå i kroppen. Dette gir et bilde, men langt ifra det totale bildet og hvordan man leser blodprøvene avhenger litt fra land til land. Så det er ikke kun en riktig formel. Det er snakk om en vurdering i forhold til blant annet alder.

Referanseverdiene som jeg har nevnt tidligere går fra 0,1 til iallefall 55,2 ( høyeste verdi hos menn 20-50 år). For min del, en mann på feil ende av tredveårene, så er referanseverdien 9,1 til 55,2. Det vil si at kun utifra dette vil en verdi på 9,1 hos meg anses som "normalt" for en som ikke har detaljkunnskap om temaet og en liker grenser når man ikke helt vet hva det går i. For å komplisere det ytterligere så varierer testosteron-nivået i løpet av dagen. For en riktig baselinje så anbefales det at man tar prøven tidlig på morgenen.

Hypofysen styrer produksjonen ved hjelp av et hormon som kalles SBHG (Sexual Binding Hormone Globulin). Dette hormonet binder opp testosteronet i kroppen. Det testosteronet som ikke bindes opp, kalles fritt testosteron. Det er dette testosteronet som gir følbar effekt. Man snakker og om at albumin binder opp dette, men slik jeg har forstått det, så regnes dette og som testosteron som har effekt.

Seksuelt bindingshormon?

Joda. Flotte navn. En kan forenkle det kraftig ved å si at SBHG-hormonet fungerer som en blokker og denne blokkeren er sulten. Så lenge den er sulten, så får du liten effekt av behandlingen. Da må doseringen økes fram til denne blokkeren er mettet. Når dette nivået nås, så vil det ekstra testosteronet, altså det frie testosteronet, gi følbar effekt. Jeg har og hørt det finnes SBGH-hemmere tilgjengelig, men går ikke innpå det her. Om det viser seg å være riktig at dosejustering er måten å regulere på, så er ingenting bedre. Flere medisiner gir ofte økt risiko for komplikasjoner.

Så referanseverdiene jeg nevnte over har en funksjon, men det gir ikke det hele bildet. Det er dermed lov å være kritisk til den informasjonen man får. Det kan ikke forventes at en allmennpraktiserende lege skal sitte på detaljkunnskap om dette. Er du heldig, så har du en lege som har tid til å sjekke det opp og som får skikkelig informasjon fra de med kunnskapen.

For å komplisere dette ytterligere så regner en forskjellig alt etter hvilken aldersgruppe en faller inn under og ikke minst så varierer resultat fra person til person. Vi reagerer alle forskjellig på medisinsk behandling, uansett preparat. Normale laboratorium har heller ikke evnen til å måle fritt testosteron.

En endokrinolog, altså en som har spesialisert seg på dette feltet vet alt dette og kan være en god kilde til informasjon. Om legen din er veldig usikker på dette, så be om en henvisning dit. Om du, som meg, har fått fjernet en eller begge testikler, så vil det være naturlig å få automatisk en henvisning til en slik lege.

Oppstart av behandling med Testosteron

Så hva blir rett måte å gå fram på? Når en starter opp på testosteronbehandling vil det være flere måter å få preparatet på. Det kan tas opp igjennom huden, i sprøyteform eller i tabletter. I mitt tilfelle fant en sprøyter mest hensiktsmessig, da gele ble for upraktisk over tid og tabletter har potensiale for ganske store bivirkninger (f.eks leverskade). Har du barn, så vil du ikke få gele, da dette kan smitte gjennom hudkontakt til ditt barn.

En skal følges tett opp. Det skal tas blodprøver iallefall hver 14. dag det første halve året og man bør følges opp totalt i minst et år. De må danne seg et bilde av om du får rett dosering. Vær obs på hvordan du føler deg. Føler du deg bra, legg merke til hvilken verdi du ligger på (Testosteron, SBHG). Dann deg et bilde selv. Du trenger ikke legen til å fortelle deg når du føler deg bra. Dette vet du best selv. Får man for lite vil dette ha mye symptomer til felles med en depresjon.

Etter ca 6 måneder skal det tas en prøve på PSA (Prostate Specific Antigen). Dette måler cancermarkører i blodet ditt i forhold til prostata. En av de store bekymringene med testosteronbehandling er nettopp prostata. Ved eksisterende svulst, eller om man er predisponert for prostatakreft, så kan testosteronhormonet føre til at denne utvikler seg. Økning av antall røde blodlegemer er en mulig risiko ved behandlingen.

Det finnes og en del sykdommer og genetiske defekter som gjør at testosteronbehandling ikke er å anbefale eller kan være direkte farlig. Derfor er det viktig at behandling gjøres i samråd med lege. Som i enhver form for hormonbehandling, kan man rote ting skikkelig til om man ikke følger legens anvisninger. Alle endringer som er gjort for min del i min behandling, har skjedd i samråd med min fastlege.